Trubadur betydning

Ordet trubadur refererer til en poet eller sanger som synger sanger om kjærlighet og hengivenhet. Trubadurene var særlig kjent i middelalderen og opptrådte ofte ved hoffene til adelsmenn. Disse artistene var også kjent for å reise rundt og underholde folk med sine dikt og sanger.

Eksempler på bruk

• En trubadur spilte vakkert på gata.
• Trubaduren sang nostalgiske sanger.
• Hun drømte om å reise rundt som trubadur.
• Det var en trubadur på kaféen i går.
• Trubaduren hadde en stemme som trollbandt publikum.
• Jeg ble rørt av trubadurens melodi.
• Trubaduren hadde en gitar over skulderen.
• Vennegjengen samlet seg rundt trubaduren for å høre ham synge.
• Trubaduren fikk hele rommet til å synge med.
• Det var magisk stemning da trubaduren spilte.

Synonymer

• Sanger
• Liedermacher
• Visesanger

Antonymer

• Sanger
• Visesanger
• Troubadour
• Musiker

Etymologi

Ordet trubadur kommer fra det provençalske ordet trovador, som betyr en poet-musiker eller en sanger. I middelalderens Europa var en trubadur en artist eller musiker som reiste rundt og utførte sanger og dikt, ofte om kjærlighet og riddere. Traditionelt hører trubadurene til sør i Frankrike, Nord-Spania og Nord-Italia.

sikk • avveie • brosjyre • dyrtid • sofist • haugianer • dolce far niente • melkefeber • kontinent • utkast •