Townhouse betydning

Ordet townhouse kan oversettes til norsk som rekkehus eller byhus. Det refererer vanligvis til en type bolig som er en del av en rekke sammenhengende hus i en by eller tettbebyggelse. Disse husene deler ofte vegger med nabohusene og er vanligvis organisert i en rekke eller en blokk.

Eksempler på bruk

• Det vakre townhouse ligger i hjertet av byen.
• Han kjøpte et flott townhouse i en eksklusiv del av byen.
• Det restaurerte townhouse har blitt en perle i nabolaget.
• Jeg drømmer om å bo i et sjarmerende townhouse ved elven.
• Det gamle townhouse har en unik arkitektur som tiltrekker mange.
• De nye eierne av townhouseet har pusset opp hele eiendommen.
• Det historiske townhouseet er et av de eldste i området.
• Townhouse med hage er populært blant barnefamilier.
• Vi skal på visning av et townhouse i morgen.
• Townhouse med fantastisk utsikt over fjorden er drømmehuset.

Synonymer

• Rekkehus
• Byhus
• Tettstedshus
• Småhus

Antonymer

• Rekkehus
• Kjedehus
• Tomannsbolig
• Småhus
• Byhus

Etymologi

Ordet townhouse på norsk kan oversettes til byhus. Ordet byhus kommer fra gammelnorsk by som betyr en befestet bosetting eller by, og hus som betyr en bygning for beboelse. Sammen refererer disse ordene til en type bolig som er knyttet til byområder, vanligvis i form av en smal, høybygning som deler vegger med andre boliger i en rekke. Byhus er ofte plassert i bysentre eller tett befolkede områder.

profesjonell • internalisere • maskot • konsekvent • metroseksuell • diagram • investere • deg • trussel • ben •