Preklusiv betydning
Ordet preklusiv betyr å utelukke eller hindre noe fra å skje i henhold til en bestemt regel eller begrensning. Det kan for eksempel brukes i juridisk sammenheng for å beskrive at en rettighet er tapt på grunn av at visse betingelser ikke er oppfylt innenfor en fastsatt tidsramme.
Eksempler på bruk
- Preklusiv betyr utelukkende eller eksklusivt.
- Det er viktig å være klar over preklusive vilkår i kontrakten.
- Domstolen har fastsatt preklusive frister for å avklare saken.
- Advokaten informerte om de preklusive rettighetene i saken.
- Partene ble enige om å inkludere preklusive klausuler i avtalen.
- Preklusive bestemmelser kan hindre senere tvister og utfordringer.
- Det er nødvendig å følge de preklusive prosedyrene for å bevare rettighetene.
- Rettens avgjørelse skapte preklusive virkninger for videre handlinger.
- Paragrafen inneholder bestemmelser om preklusiv frist for innsigelser.
- Partene ble enige om å respektere de preklusive begrensningene i avtalen.
Synonymer
- Forhåndsbetalt
- Eksklusiv
- Begrenset
- Reservert
- Særskilt
Antonymer
- Inkluvise
- Inkluderende
- Omforenlig
- Åpen
Etymologi
Ordet preklusiv har sin opprinnelse fra det latinske ordet praecudere, som betyr å stenge ute eller hindre adgang. På norsk refererer preklusiv til noe som ekskluderer eller begrenser tilgang til noe annet. Ordet brukes ofte innenfor juss og filosofi for å beskrive noe som setter en stopper for noe annet eller begrenser muligheten for noe annet å skje.
fysak • imot • pot • komparativ • shine • veltalenhet • rotterumpe • stjele • spunt • meditere •
