Preklusiv betydning

Ordet preklusiv betyr å utelukke eller hindre noe fra å skje i henhold til en bestemt regel eller begrensning. Det kan for eksempel brukes i juridisk sammenheng for å beskrive at en rettighet er tapt på grunn av at visse betingelser ikke er oppfylt innenfor en fastsatt tidsramme.

Eksempler på bruk

• Preklusiv betyr utelukkende eller eksklusivt.
• Det er viktig å være klar over preklusive vilkår i kontrakten.
• Domstolen har fastsatt preklusive frister for å avklare saken.
• Advokaten informerte om de preklusive rettighetene i saken.
• Partene ble enige om å inkludere preklusive klausuler i avtalen.
• Preklusive bestemmelser kan hindre senere tvister og utfordringer.
• Det er nødvendig å følge de preklusive prosedyrene for å bevare rettighetene.
• Rettens avgjørelse skapte preklusive virkninger for videre handlinger.
• Paragrafen inneholder bestemmelser om preklusiv frist for innsigelser.
• Partene ble enige om å respektere de preklusive begrensningene i avtalen.

Synonymer

• Forhåndsbetalt
• Eksklusiv
• Begrenset
• Reservert
• Særskilt

Antonymer

• Inkluvise
• Inkluderende
• Omforenlig
• Åpen

Etymologi

Ordet preklusiv har sin opprinnelse fra det latinske ordet praecudere, som betyr å stenge ute eller hindre adgang. På norsk refererer preklusiv til noe som ekskluderer eller begrenser tilgang til noe annet. Ordet brukes ofte innenfor juss og filosofi for å beskrive noe som setter en stopper for noe annet eller begrenser muligheten for noe annet å skje.

fysak • imot • pot • komparativ • shine • veltalenhet • rotterumpe • stjele • spunt • meditere •