Munn betydning
Ordet munn på norsk refererer til åpningen i ansiktet hvor maten går inn, og hvor vi snakker og puster. Munn er en del av kroppen som brukes til å smake, tygge og svelge mat, samt å uttrykke seg verbalt.
Eksempler på bruk
- Han lukket munnen sin og så alvorlig på meg.
- Hun smilte bredt med leppene lukket.
- Barnet hennes var stille og hadde hendene for munnen.
- Katten drikker melk fra skålen med munnen.
- Jeg har vondt i munnen og trenger å gå til tannlegen.
- Læreren sa at vi skulle holde munnen lukket mens vi jobbet.
- Munnen hennes var tørr etter å ha snakket så mye.
- Eplekaken smakte så godt at hele familien slikket seg om munnen.
- Legen undersøkte halsen og munnen til pasienten grundig.
- Munnen er en viktig del av kroppen for både spising og snakking.
Synonymer
- kjeft
- snakkerør
- gap
- lepper
- munnen
Antonymer
- Leppene
- Kjeften
- Gabet
- Smilet
- Snakkerøret
Etymologi
Ordet munn på norsk har en opprinnelse fra det gammelnorske ordet munr, som betyr åpning eller inngang. Ordet stammer fra norrønt språk og har blitt brukt i norsk språk i lang tid for å beskrive den delen av ansiktet som brukes til å spise, snakke og puste. Munn er et viktig ord i norsk språk og brukes i mange sammenhenger i daglig tale.
velferd • maskot • ag • flokke • dialekt • vetorett • ritual • lytte • ag • hor •
