Mestre betydning

Ordet mestre på norsk betyr å beherske eller å klare å utføre noe på en god måte. Det kan også referere til å være en mester i en bestemt ferdighet eller et felt. Eksempelvis kan man si at en person mestrer et håndverk eller en sport.

Eksempler på bruk

• Å mestre et språk tar tid og øvelse.
• Han ønsket å mestre kunsten å spille piano.
• Det er viktig å kunne mestre stress og utfordringer.
• Mestrer du å holde deg rolig i vanskelige situasjoner?
• To mestre konkurrerer om tittelen i boksearenaen.
• Hun har jobbet hardt for å mestre matematikkens mysterier.
• Mange streber etter å mestre yoga for indre ro.
• Det er en kunst å mestre balansen mellom arbeid og fritid.
• Kan du hjelpe meg å mestre dette kompliserte oppgavesettet?
• Ved å være utholdende og fokusert, kan du mestre utfordringene som kommer din vei.

Synonymer

• Beherske
• Meistre
• Kunne
• Inneha
• Dyre

Antonymer

• Slite
• Feile
• Kjempe
• Stridle

Etymologi

Ordet mestre har sitt opphav fra det gammelfranske ordet mestre, som igjen stammer fra det latinske ordet magister, som betyr mester eller lærer. På norsk brukes mestre ofte for å beskrive evnen til å beherske eller lykkes med noe, enten det er en ferdighet, en oppgave eller en situasjon. Å mestre noe innebærer å ha kontroll over det og kunne utføre det på en dyktig måte.

veikart • absurd • predator • kulisse • refleksjon • ekspropriere • arroganse • materialisme • regnkart •