Intrigant betydning

Ordet intrigant på norsk refererer til en person som er utspekulert eller manipulerende, som er involvert i intriger eller planlegger hemmelige og komplekse handlinger for å oppnå egne mål. Ordet kan også brukes for å beskrive en intrigant handling eller situasjon.

Eksempler på bruk

• Hun er en svært intrigant person.
• Jeg synes historien var veldig intrigant.
• Du har en intrigant måte å løse problemer på.
• Intrigante rykter spredte seg raskt.
• Boken hadde en svært intrigant plott.
• Hun ble beskrevet som en intrigant skikkelse.
• Intrigante detaljer kom frem under etterforskningen.
• Intrigante spørsmål ble reist under debatten.
• Du er en intrigant person å diskutere med.
• Intrigante karakterer fikk meg til å engasjere meg i historien.

Synonymer

• snik
• konspiratør
• plotter
• intrigemaker

Antonymer

• Ærlig
• Redelig
• Unintrigant
• Usnedig

Etymologi

Ordet intrigant kommer fra det franske ordet intrigant som har opphav i det italienske ordet intrigante. På norsk brukes intrigant for å beskrive en person som driver med intriger eller som er intrigemaker. Ordet brukes vanligvis i en negativ kontekst for å beskrive noen som er manipulerende eller som legger planer for å oppnå sine egne mål på bekostning av andre. En intrigant person er ofte sett på som utspekulert og bedragersk.

spinnehjul • partydop • stag • kontinuitet • servil • dialektikk • yrkestittel • brytning • anmelde • utkikk •