Hviske betydning
Ordet hviske på norsk betyr å snakke stille eller lavt slik at andre må anstrenge seg for å høre hva du sier. Det kan også referere til å si noe fortrolig eller hemmelig til noen ved å snakke lavt.
Eksempler på bruk
- Jeg liker å hviske hemmeligheter til venner.
- Hun begynte å hviske til meg på bussen.
- Det er irriterende når folk hvisker i en stille film.
- Kjæresten min elsker når jeg hvisker søte ord til henne.
- Det er høflig å hviske under en forestilling på teateret.
- Barna mine hvisker når de prøver å planlegge overraskelser for meg.
- Når jeg er nervøs, begynner jeg å hviske uten å merke det.
- Vi kunne høre dem hviske om oss bak ryggen vår.
- På biblioteket må man huske å hviske slik at man ikke forstyrrer andre.
- Hviskeleken er en morsom aktivitet å leke med barna.
Synonymer
- Snakke lavt
- Si lavt
- Fløyte
- Susse
- Tisk
Antonymer
- Rope
- Skrike
- Bule
- Snakke høyt
- Yppe
Etymologi
Ordet hviske har sitt opphav i det norrøne ordet hviskja, som betyr å snakke lavt eller hviske. Ordet kan også komme fra det gammelnorske ordet hvista, som betyr å fnise eller hviske lavt. Å hviske betegner en handling der man snakker i lav stemme eller hvisker for å ikke bli hørt av andre. Dette kan være for å formidle hemmeligheter eller for å kommunisere på en diskret måte.
notat • shine • forkastning • rik • krasje • hverdag • sivilisasjon • jernhest • hor • intim •