Hviske betydning

Ordet hviske på norsk betyr å snakke stille eller lavt slik at andre må anstrenge seg for å høre hva du sier. Det kan også referere til å si noe fortrolig eller hemmelig til noen ved å snakke lavt.

Eksempler på bruk

• Jeg liker å hviske hemmeligheter til venner.
• Hun begynte å hviske til meg på bussen.
• Det er irriterende når folk hvisker i en stille film.
• Kjæresten min elsker når jeg hvisker søte ord til henne.
• Det er høflig å hviske under en forestilling på teateret.
• Barna mine hvisker når de prøver å planlegge overraskelser for meg.
• Når jeg er nervøs, begynner jeg å hviske uten å merke det.
• Vi kunne høre dem hviske om oss bak ryggen vår.
• På biblioteket må man huske å hviske slik at man ikke forstyrrer andre.
• Hviskeleken er en morsom aktivitet å leke med barna.

Synonymer

• Snakke lavt
• Si lavt
• Fløyte
• Susse
• Tisk

Antonymer

• Rope
• Skrike
• Bule
• Snakke høyt
• Yppe

Etymologi

Ordet hviske har sitt opphav i det norrøne ordet hviskja, som betyr å snakke lavt eller hviske. Ordet kan også komme fra det gammelnorske ordet hvista, som betyr å fnise eller hviske lavt. Å hviske betegner en handling der man snakker i lav stemme eller hvisker for å ikke bli hørt av andre. Dette kan være for å formidle hemmeligheter eller for å kommunisere på en diskret måte.

notat • shine • forkastning • rik • krasje • hverdag • sivilisasjon • jernhest • hor • intim •