Funkle betydning

Ordet funkle på norsk betyr å skinne eller glitre, som for eksempel stjerner som funkler på himmelen. Det brukes også metaforisk for å beskrive noe som skinner eller lyser på en vakker eller tiltalende måte.

Eksempler på bruk

• Stjernene funklet klart på en klar høstkveld.
• Det funklet av glede i øynene hennes da hun fikk gaven.
• Snøkrystallene funklet som diamanter i vinterlyset.
• I det fjerne funklet lysene fra byen.
• Havet funklet i solnedgangen.
• Iskrystallene funklet vakkert på bakken.
• Rosene i hagen funklet i morgensolen.
• Perlesmykket hennes funklet vakkert rundt halsen.
• Stearinlysene funklet stemningsfullt på bordet.
• Julenissen hadde en magisk glød som funklet i øynene hans.

Synonymer

• Gniste
• Glimre
• Blinke
• Skimre
• Skinne

Antonymer

• skinnende
• duggfrisk
• mørk

Etymologi

Ordet funkle på norsk har opprinnelse fra norrønt funsk, som betyr å glitre eller skinne. I moderne norsk brukes ordet funkle ofte for å beskrive noe som skinner eller lyser vakkert, for eksempel stjerner som funkler på himmelen eller diamanter som funkler i sollyset. Ordet kan også brukes mer symbolsk for å beskrive noe som skiller seg ut eller fremstår som spesielt attraktivt eller tiltrekkende.

profesjon • persepsjon • hor • skikkelse • flokke • dissens • refleksjon • ben • oppklaring •