Finte betydning

Ordet finte på norsk refererer til en bevegelse i idrett, spesielt i fotball, hvor spilleren prøver å lure motstanderen ved å simulere en handling før han faktisk utfører en annen bevegelse. Dette brukes ofte for å skape forvirring og åpne opp muligheter for å score et mål eller komme forbi motstanderen.

Eksempler på bruk

• En god fotballspiller kan utføre en imponerende finte.
• Han lurte forsvarsspilleren med en smart finte.
• Finten var så elegant at motstanderen ble helt forvirret.
• Jeg øver på ulike finter for å bli en bedre spiller.
• Fintene hans er vanskelige å gjennomskue.
• Det krever presisjon og timing å utføre en vellykket finte.
• Målet kom etter en genial finte fra angriperen.
• Enkle finter kan være like effektive som de mer avanserte.
• Treneren oppfordret spillerne til å bruke finter for å komme seg forbi motstanderne.
• Etter å ha blitt lurt av en finte, følte forsvarsspilleren seg flau.

Synonymer

• Lurendreier
• Triks
• Skalkeskjul
• Kjeltringskap
• Manøver

Antonymer

• Triks
• Skuespill
• List
• Bedrag
• Manøver

Etymologi

Ordet finte på norsk stammer fra det tyske ordet Finte, som betyr en luremanøver eller en falsk bevegelse utført for å lure en motstander i for eksempel idrett eller kamp. Ordet kan også ha en mer generell betydning av å lure eller bedra noen. Finte kan brukes i ulike kontekster, men har ofte med strategi, taktikk eller list å gjøre.

forsiktig • apatisk • sklette • aspirasjon • bardunere • tyri • eldst • slangemenneske • luftig •