Dissens betydning

Ordet dissens på norsk refererer til uenighet eller manglende enighet mellom individer eller grupper i en diskusjon eller debatt. Dette kan for eksempel oppstå når det er ulike synspunkter eller meninger om en sak eller et spørsmål. Ordet kan også brukes innen juridiske sammenhenger for å beskrive når dommere er uenige i en avgjørelse.

Eksempler på bruk

Dissens mellom partene førte til at forhandlingene brøt sammen.
Gruppen opplevde en dyp dissens når det gjaldt strategivalg.
Dissensen i styrerommet skapte stor uro blant aksjonærene.
Kommisjonens rapport avslørte tydelig dissens blant ekspertene.
Det oppsto en uventet dissens mellom lederne i prosjektet.
Politikerne diskuterte høylytt uten å løse dissensen dem imellom.
Dissensen førte til at konflikten eskalerte raskt.
Det er viktig å håndtere dissens konstruktivt i arbeidsmiljøet.
Et av hovedmålene er å redusere dissensen og finne felles løsninger.
Dissensen i samarbeidet har ført til flere utfordringer i prosessen.

Synonymer

Uenighet
Meningsforskjell
Konflikt
Strid
Uoverensstemmelse
Krangel
Misnøye

Antonymer

Enighet
Samstemmighet
Konsensus
Harmoni
Overensstemmelse

Etymologi

Ordet dissens stammer fra det latinske ordet dissentire, som betyr å være uenig eller ha forskjellig synspunkt. På norsk refererer dissens til uenighet eller motstand, spesielt i sammenheng med diskusjoner eller beslutninger der det er splittelse og manglende enighet blant deltakerne. Ordet brukes ofte i juridisk kontekst for å beskrive når domstolens medlemmer ikke er enige om en domsavsigelse.

inn • forbud • -er • rumpe • nedsettende • ag • anmodning • flatterende • apatisk • idealist • fasilitere • tiltak • ad • hor • linke • veikart • persepsjon • initiativ • integrere • tvi- • krasje • dissens •