Behaviorisme betydning

Ordet behaviorisme på norsk refererer til en psykologisk teori som fokuserer på observasjoner av ytre atferd fremfor indre mentale prosesser. Denne tilnærmingen hevder at atferd kan studeres vitenskapelig uten å ta hensyn til indre mentale tilstander.

Eksempler på bruk

Behaviorisme er en psykologisk retning som fokuserer på observasjoner av atferd.
Noen forskere mener at behaviorisme har hatt stor innflytelse på utviklingen av psykologifaget.
Skolen for behavioristisk psykologi er kjent for sin studie av reaksjoner på stimuli.
Behaviorisme legger vekt på å studere konkrete atferdsmønstre og reaksjoner.
En av hovedtankene innen behaviorisme er at atferd kan formes gjennom belønning og straff.
Behaviorisme har bidratt til å utvikle metoder for å endre uønsket atferd.
En kjent representant for behaviorismen er psykologen John B. Watson.
Behaviorisme har også blitt kritisert for å overse menneskets indre mentale prosesser.
En av de sentrale prinsippene i behaviorisme er at all atferd er lært gjennom erfaring.
Behaviorisme kan være nyttig i studiet av dyreatferd og opplæring av dyr.

Synonymer

Adferdspsykologi
Adferdsteori
Behaviourism

Antonymer

Atferdspsykologi
Psykologisk behaviorisme
Responspsykologi

Etymologi

Behaviorisme er et begrep som stammer fra engelsk behaviorism. Ordet er satt sammen av behavior som betyr adferd eller oppførsel, og endelsen -isme som indikerer en spesifikk lære eller teori. På norsk refererer behaviorisme til en psykologisk retning som fokuserer på observasjoner av ytre atferd fremfor indre mentale prosesser når det gjelder å forstå menneskelig atferd. Denne tilnærmingen ble utviklet av blant annet amerikanske psykologer som John B. Watson og B.F. Skinner på begynnelsen av 1900-tallet.

kurator • assist • rar • behaviorisme • regent • doku • meta • lavterskel • projektor • laboratorium •